|
Begrepet Urfolk
Det finnes ingen universell definisjon av begrepet urfolk, men det eksisterer en internasjonal enighet om hovedinnholdet i begrepet. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 1 definerer urfolk slik:
a) "stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter," eller:
b) "folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner."
Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det storsamfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.
Norge ratifiserte ILO-konvensjonen i 1990 og er juridisk bundet av konvensjonens bestemmelser, herunder også urfolksdefinisjonen. At samene er anerkjent som urfolk er det i dag ingen tvil om. Dette har vært slått fast i mange sammenhenger, senest i Høyesteretts dom (Selbu-saken) av 21.6.2001 hvor det slås fast at ILO-konvensjon nr.169, art. 1 nr.1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området.
En vanlig misforståelse av begrepet urfolk er at vedkommende folk må ha vært de første menneskene på stedet. Dette er ikke riktig. Ifølge ILO-konvensjon nr. 169 dreier det seg om at nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område som stammer fra tiden før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området. Det rettslig relevante i Norge er dermed ikke å påvise en forbindelse mellom steinalderfolket og dagens folkegruppe, men at folkegruppen har en tilknytning som strekker seg fra tiden rundt 1600-1700 tallet frem til i dag.
Tradisjonelt har urfolk over hele verden vært utsatt for overgrep og undertrykkelse fra majoritetsbefolkningen og myndighetene i de statene de bebor. Dette har også vært situasjonen for samene i Norge. Den norske stat har utsatt samene for diskriminering og brutal assimilasjonspolitikk i en tidsperiode på nesten 100 år. Tiltross for at denne politikken kan sies å være avsluttet, vil ettervirkninger sitte i lenge. Når formålet er å rette opp tidligere tiders urett, er omvendt diskriminering - eller positive særtiltak - folkerettslig tillatt. For å oppnå reell likhet mellom gruppene av folk vil det i svært mange tilfeller være nødvendig med positive særtiltak. Den prinsipielle likeverdigheten mellom nordmenn og samer er nå slått fast i Grunnlovens §110 a hvor det står at: ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.” Lovbestemmelser som skal sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv finnes også blant annet i sameloven, menneskerettsloven, opplæringsloven og reindriftsloven.
Av konvensjonsbestemmelser som Norge er forpliktet av, er ILO-konvensjon nr. 169 sentral, og den eneste konvensjonen som kun omhandler urfolks rettigheter. I 2007 ble FN’s urfolkserklæring vedtatt. Selv om erklæringen ikke er bindende på samme måte som en konvensjon, så henviser erklæringen til eksisterende menneskerettighetsforpliktelser for statene.
Samene er imidlertid også en etnisk, kulturell og språklig minoritet, og konvensjoner som omhandler minoriteters rettigheter vil derfor også kunne ha betydning for samene. De viktigste konvensjonene som gjelder minoriteter er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, Europarådets pakt for regions- eller minoritetsspråk og Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter.
|
|
|