FNs erklæring om urfolks rettigheter for urfolksungdom
FNs menneskerettigheter og urfolks rettigheter
SAMISK SELVBESTEMMELSE
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten?
Et globalt perspektiv
SAMISK SELVBESTEMMELSE AUTONOMI OG ØKONOMI, SAMETINGETS MYNDIGHET OG AUTONOMI INNENFOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
 
 
 
 
Promotion and protection of all human rights, civil,
political, economic, social and cultural rights,
including the right to development
Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous
peoples, James Anaya
Report of the Special Rapporteur on the situation of human
rights and fundamental freedoms of indigenous people
State of the World’s Indigenous Peoples

 
Selvbestemmelse

Selvbestemmelse er ett av de viktigste temaene for urfolk over hele verden. Selvbestemmelse for folk er et viktig prinsipp som slås fast av selveste FN-pakten. [1] Selvbestemmelsesretten var tidligere kun et prinsipp, men har utviklet seg til å bli anerkjent som en rettighet. Det er en kollektiv rettighet som tilfaller folk. Den første bestemmelsen i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (SP) er identisk med Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og slår fast at alle folk har rett til selvbestemmelse. Den lyder som følger:

Artikkel 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sine egne formål, fritt råde over sine naturrikdommer og -forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid basert på prinsippet om gjensidig nytte og folkerettens regler. I intet tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.

”Alle folk har rett til selvbestemmelse” og ”intet folk må bli berøvet sitt eksistensgrunnlag”. Spørsmålet om urfolk har rett til selvbestemmelse, handler i stor grad om man kan betegne urfolk som folk i den betydning det her henvises til. Mange stater har lenge ikke ønsket å innrømme at urfolk er å regne som folk i den betydning som det refereres til i FN-pakten og de to konvensjonene. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter vil ikke ta stilling til spørsmålet og tilføyer denne setningen (art. 1.3):

Bruken av begrepet "folk" i denne konvensjonen skal ikke ha noen innvirkning på de rettigheter som forøvrig kan knyttes til begrepet i folkeretten.

Denne setningen er direkte knyttet til selvbestemmelsesretten. ILO sier i sin Manual om ILO-konvensjon nr. 169 at deres mandat omfatter sosiale og økonomiske rettigheter, og at:

Det er utenfor vårt kompetanseområde å tolke det politiske konseptet om selvbestemmelse. Konvensjon nr. 169 pålegger likevel ingen begrensninger på retten til selvbestemmelse. Den er i tråd med hvilke som helst av internasjonale instrumenter som kan tenkes å etablere eller definere en slik rettighet. [2]

ILO ønsker altså ikke å ta stilling til selvbestemmelsesspørsmålet. De prøver å holde seg helt nøytrale. FN har likevel, etter mer enn 20 års tautrekking og forhandlinger, anerkjent urfolks rett til selvbestemmelse. Torsdag 13. september 2007 markerte den historiske dagen da Generalforsamlingen vedtok den såkalte FN-erklæringen om urfolks rettigheter (United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples). [3] Artikkel 3 i denne erklæringen har vært gjenstand for mest strid, og lyder som følger:

Indigenous peoples have the right to self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development.

Denne formuleringen er nærmest identisk med første del av artikkel 1 i SP og ØSK, nevnt ovenfor (begrepet ”folk” er byttet ut med ”urfolk”). Selv om noen urfolksledere har uttrykt skuffelse over at erklæringen ikke i seg selv er bindende, fungerer den som en klar beskjed til alle stater om at urfolk er folk i tråd med SP og ØSK, og har dermed rett til selvbestemmelse i henhold til disse konvensjonene. Erklæringen om urfolks rettigheter slår blant annet fast i forordet at:

[…] indigenous peoples are equal to all other peoples […]Acknowledging that the Charter of the United Nations, the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights1 and the International Covenant on Civil and Political Rights as well as the Vienna Declaration and Programme of Action, affirm the fundamental importance of the right to self-determination of all peoples, by virtue of which they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development

Teksten presiserer at urfolk er folk på lik linje med alle andre folk. I tillegg henviser den spesielt til selvbestemmelsesretten i blant annet FN-pakten, SP og ØSK. Erklæringen er altså ikke så viktig i denne sammenheng som et rettighetsdokument i seg selv, men er et svært viktig instrument for å klargjøre hvordan andre folkerettslige lover og menneskerettighetsbestemmelser skal tolkes. [4] 143 stater har i FNs Generalforsamling anerkjent urfolk som folk på lik linje med alle andre folk. Det betyr at alle folkerettslige lover som omtaler folk også vil gjelde urfolk – inkludert selvbestemmelsesretten. Her bør det også nevnes at Norge konsekvent og over flere år har jobbet for at Generalforsamlingen skulle vedta FNs erklæring om urfolks rettigheter, og Norge har i denne sammenheng lenge anerkjent urfolks rett til selvbestemmelse. En slik støtte internasjonalt binder Norge til å følge opp nasjonalt overfor samene. I tillegg skal det nevnes at Sveriges seneste rapport til ØSK-komiteen anerkjenner urfolks og samenes rett til selvbestemmelse:

It is the view of the Government of Sweden that indigenous peoples have the right to self-determination insofar as they constitute peoples within the meaning of common Article 1 of the 1966 International Covenant on Civil and Political Rights and 1966 International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights. […] The Sami are recognised as an indigenous people and constitute a recognised national minority in Sweden. [5]

Sverige har ikke ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Denne anerkjennelsen fra Sverige representerer derfor et langt steg fremover og har stor betydning for samene i Sverige.

Til slutt bør man merke seg at selv om samene og andre urfolks rett til selvbestemmelse er uttrykkelig slått fast som prinsipp, er det likevel ikke helt klart hva selvbestemmelsesretten for urfolk i praksis innebærer. På det nåværende tidspunkt er det ikke avklart. Rettigheten innebærer en form for kontroll, styring og medbestemmelse i saker som angår det samiske folk, inkludert territorielle og materielle spørsmål. Et viktig prinsipp som er relatert til selvbestemmelsesspørsmålet, er urfolks rett til frivillig og informert forhåndssamtykke i spørsmål som angår dem. FNs erklæring om urfolks rettigheter (art. 19) fastslår at:

States shall consult and cooperate in good faith with the indigenous peoples concerned through their own representative institutions in order to obtain their free, prior and informed consent before adopting and implementing legislative or administrative measures that may affect them.

Og artikkel 32 fastslår at:

States shall consult and cooperate in good faith with the indigenous peoples concerned through their own representative institutions in order to obtain their free and informed consent prior to the approval of any project affecting their lands or territories and other resources […].

Statens myndigheter må altså oppnå frivillig og informert forhåndssamtykke før de innvilger konsesjon/tillatelse til noen prosjekter som kan berøre urfolks land, territorier eller ressurser. På den andre siden fastslår FNs erklæring om urfolks rettigheter (art. 46.1) at:

Nothing in this Declaration may be interpreted as implying for any State, people, group or person any right to engage in any activity or to perform any act contrary to the Charter of the United Nations or construed as authorizing or encouraging any action which would dismember or impair, totally or in part, the territorial integrity or political unity of sovereign and independent States.

Selvbestemmelsesretten innebærer altså ingenting som kan true suverene staters territorielle integritet eller politiske enhet. Denne bestemmelsen ble framforhandlet i siste liten som en forutsetning for at de afrikanske statene skulle gå med på å godkjenne erklæringen. Den gjør det utrykkelig klart at selvbestemmelsesretten ikke handler om en løsrivelse eller egen statsdannelse. Samene har ikke rett til å danne et etnisk rent sameland for det ”utvalgte samiske folk”. Fra samisk hold har statsdannelse heller aldri vært noe tema med støtte i folket. [6]

Linker

International working Group on Indigenous Affairs (IWGIA) har egne sider om selvbestemmelse: http://www.iwgia.org/sw228.asp


[1] Se artikkel 1.2 og artikkel 55 i FN-pakten

[2] Se International Labour Organisation (2003): ILO Convention on Indigenous and Tribal Peoples, 1989 (No. 169): A Manual. Genève: ILO, side 9

[3] Se teksten til erklæringen: UN doc. A/61/L.67: United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples: http://www.galdu.org/govat/doc/a_61_l5b15d.67_eng1.pdf

[4] Det kan i denne sammenheng være interessant å merke seg at forordet ikke inneholder en eneste referanse til ILO-konvensjon nr. 169. Noen urfolk har ment at ILO-konvensjon nr. 169 ikke er universell nok. ILO på sin side har aktivt forsvart relevansen av ILO-konvensjon nr. 169. Se mer om dette i: Thornberry, Patrick (2002): Indigenous Peoples and Human Rights. Manchester: Manchester University Press, side 375

[5] Se: UN doc. E/C.12/SWE/5 (6 September 2006): Implementation of the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights: Sweden, paragraf nr. 7 og 9.

[6] Mer om samenes rett til selvbestemmelse: Henriksen, John Bernard, Martin Scheinin & Mattias Ährén (2005): vedlegg 3: Det samiska folkets rätt til självbestämmande. I red. Finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe (2005): Nordisk samekonvensjon, side 331-335 og side 337-357. Se Scheinin, Martin (2005): Indigenous Peoples’ Rights Under the International Covenant on Civil and Political Rights. I red. Joshua Castellino og Niamh Walsh (2005): International Law and Indigenous Peoples. Boston: Martin Nijoff, side 9-15.