FN-pakten er FNs konstitusjon eller grunnlov. Den konstituerer en rekke av FNs viktigste organer for menneskerettigheter. Det er vanlig å dele FNs menneskerettighetsorganer i to hovedkategorier – de paktbaserte og de konvensjonsbaserte. De paktbaserte organene er etablert med hjemmel i FN-pakten. De konvensjonsbaserte FN-organene er konstituert av ulike menneskerettighetskonvensjoner og henter sitt mandat fra teksten i den konvensjonen som har opprettet organet. Til forskjell fra FNs konvensjonsbaserte organer, er arbeidet i de paktbaserte organene i all hovedsak mer politisk og mindre rettslig og juridisk preget. Det paktbaserte systemet kan også i prinsippet behandle saker som har med menneskerettigheter å gjøre i alle FNs medlemsland, uavhengig av hvilke konvensjoner de har ratifisert. De konvensjonsbaserte organene forholder seg bare til de landene som har ratifisert den konvensjonen de overvåker. Selv om de paktbaserte organene i prinsippet kan behandle brudd på menneskerettigheter i alle land, preges de i realiteten av den internasjonale politiske hverdagen. De mektigste og største landene blir sjelden eller aldri utsatt for det samme presset som enkelte små og mindre mektige land.

Noen av de viktigste paktbaserte FN-organer for menneskerettigheter er:

• FNs Generalforsamling
• Menneskerettighetsrådet og dets underliggende organer og mekanismer.
• FNs Økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og FNs permanente forum for urfolkssaker, som er underlagt ECOSOC.
• FN-kontoret for høykommissæren for menneskerettigheter underlagt FNs Generalsekretær og FNs sekretariat

Figuren nedenfor viser et organisasjonskart over disse paktbaserte menneskerettighetsorganene:

Linker

FN-pakten i norsk versjon: http://www.fn.no/konvensjoner/fn_pakten/de_forente_nasjoners_pakt

FN-pakten i originalversjon: http://www.un.org/aboutun/charter/index.html