Inntrykk fra FNs permanente forum for urfolk, mai 2012 I mai i år deltok Áike Niillas Peder Selfors for første gang på FNs permanente forum for urfolk i New York. Her deler han sine inntrykk fra oppholdet med leserne av galdu.org.
Av Áike Niillas Peder Selfors
Nå er det en stund siden den 11. sesjonen av FNs permanente forum for urfolkssaker ble avsluttet. Jeg ser positivt tilbake på min deltakelse, med mange gode minner og nye venner, flest utenfor, men også i Sápmi.
SáNuL (Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi/Sametingets ungdomspolitiske utvalg), ved Áike Niillas Peder Selfors (undertegnede), deltok i forberedende møter for og i sesjon 11 av FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) i FNs hovedkvarter i New York, 4.-13 mai 2012.
SáNuL sendte meg som representant i spleiselag med Samerådet. Målet var å utvikle urfolksungdommens og den samiske ungdommens innflytelse på internasjonalt plan. Målet var også å sette lys på samisk ungdoms utfordringer hjemme i Sápmi.
4. mai:
Klokken 10.00 spiste jeg frokost med Veiviserne. Stemningen i gjengen var god, og de fleste ville utforske en sagnomsust amerikansk type frokost. Under frokosten skisserte vi en grov plan for dagen. Vi regnet med at under UNPFII-sesjonen ville vi ikke gjøre annet enn det som er relevant for UNPFII. Derfor ble det bestemt å bruke dagen på å utforske New York. Planen ble å først besøke National Museum of American Indians, og deretter å gå oppover Broadway, nordover til Central Park og mot FNs hovedkvarter og vår boplass.
Da vi kom på museet møtte vi en fantastisk utstilling. Utstillingen var et oppgjør med kunnskapsløsheten om Amerikas historie før kolonialismen, om kulturene i Amerika før kolonialismen og om møtet mellom indianerne i Amerika og koloniherrene fra Europa. Dette ble gjort på en gripende måte, med materiale og tekster fra mange forskjellige kulturer i Amerika . Vi brukte 2-3 timer på museet, og jeg kunne gjerne vært der enda lenger. Utstillingen har tittelen Infinity of Nations.
Deretter gikk ferden forbi Ground Zero, nordover på Broadway og gjennom SoHo, før vi tok taxi mot FNs hovedkvarter og til hotellene. Mye mer rakk vi ikke å gjøre denne dagen.
5. mai:
På lørdagen deltok jeg på Global Indigenous Youth Caucus (GIYC). Programmet startet tidlig, men ble forskjøvet med ca. én time, pga. dårlig oppmøte til riktig tid (uvisst om det er den samiske halvtimen som har gjort sin innflytelse over UNPFII, eller om ”den samiske halvtimen” i realiteten ikke er noe unikt i urfolkssammenheng (”halvtimen”, et generelt urfolksfenomen?)).
Samerådet, Sametinget og Den Samiske Høyskolen avtalte å spise ute på kveldstid. Vi møttes på et fast møtested og gikk deretter til et biffhus, Sparks, hvor vi brukte resten av kvelden.
6. mai
Jeg våknet ganske seint, og rakk derfor bare å ta på kofta før møtet. Lunsjen på møtet var egentlig min frokost...
Denne dagen var satt av til GIYCs forberedende møte. Møtet ble åpnet med en spesiell åpningsbønn før vi ble vist en video som introduserte GIYCs arbeidsmetode under UNPFII. Deretter gikk vi gjennom dagens agenda og orientering om GIYCs arbeid og litt om World Conference on Indigenous Peoples 2014 (WCIP). Første delen av det forberedende møtet ble avsluttet med en introduksjon om menneskerettigheter.
I brunsjen fikk deltakerne en mulighet til å snakke med hverandre. Det var interessant å ”mingle” med ungdom fra andre deler av verden i samme samfunnssituasjon, hva det innebærer å være et urfolk som vi samiske ungdommer er. Etter brunsjen, på andre del av møtet, skulle vi trenes i menneskerettighetene.
Videre skulle deltakere forberedes på innleggsskriving. Folk ble delt i grupper etter UNPFIIs 11. sesjons temaer, der man diskuterte hvilke elementer innlegget måtte inneholde, lengde med mer. Jeg deltok i gruppen med temaet ”Doctrine of Discovery”. Dette var jo et altomfattende tema, derfor var det lite plass til å snakke om konkrete problemstillinger og konkrete forslag. Jeg fortalte kort om den samiske språksituasjonen og feilslått språkpolitikk i Norge. I forhold til tidligere i møtet var deltakerne mer engasjert da de selv fikk muligheten til å delta. Det kom flere relevante kommentarer, og flere relevante spørsmål ble stilt. Ut fra spontane og engasjerende kommentarer og innlegg, virket noen av deltakernes situasjon i hjemlandet nokså håpløs og desperat. Dette var rørende.
Etter hvert fikk GIYC besøk av noen viktige personligheter i urfolkssammenheng for å informere om sesjonens temaer, bl.a UNPFIIs tidligere medlem Tonya Gonella Frichner, og den 11. sesjonens ordfører Chief Edward John.
Møtet ble avsluttet med presentasjon av resultatet fra treningen og gruppearbeidet med innleggskrivingen. Det ble også avtalt å fortsette arbeidet med utkastskriving til GIYCs innlegg i de forskjellige sakene. Jeg ville være med å utarbeide utkastet til innlegget om spesialtemaet, ”The Doctrine of Discovery”. Jeg tok kontakt med de som presenterte arbeidet i gruppen og vi avtalte å møtes på kveldstid.
Etter mat og en sen middagshvil på kvelden, deltok jeg i arbeidsgruppen for innlegget i saken ”The Doctrine of Discovery”. Jeg var med i arbeidet til klokken 0130.
7. mai
Det første på timeplanen var morgenmøte for GIYC. Under UNPFII har GIYC en daglig rutine med et morgenmøte før UNPFII begynner. Dette for å gå gjennom utkast til dagens innlegg, og for få samtykke og sikre at alle står bak det endelige innlegget.
På morgenmøtet vedtok GIYC sitt første innlegg i 11. Sesjon av UNPFII, til sak 3, diskusjon om årets spesialtema, ”The Doctrine of Discovery”. Det var innlegget som arbeidsgruppen jeg tok del i jobbet med. Vi vedtok også å ta et oppgjør mot at UNPFII ikke har fått lokaler med stor nok plass til flere urfolksrepresentanter. Vi bestemte oss for å stå med plakater, innenfor området der det er forbudt å demonstrere.
Etter morgenmøtet deltok vi på åpningen av den ellevte sesjonen av UNPFII i FNs hovedforsamlingssal. UNPFII ble som planlagt flyttet til et annet og mindre konferanserom etter lunsjpausen.
Morsomt å endelig se FN bygningen innenifra. Spesielt artig var det å være på åpningen av UNPFII i FNs generalforsamlingssal.
8. mai
Mange av deltakerne mistet sine adgangspass i demonstrasjonen, én av dem var en av Samisk Høgskoles Veivisere. Blant de som deltok i demonstrasjonen var det antakeligvis mange som ikke var klar over det strenge regelverket og alvoret i å bryte det, og som blindt stolte på dømmekraften til GIYC-ledelsen. Dette ble uttrykt i etterkant av demonstrasjonen. Før demonstrasjonen ble det stilt spørsmål ved eventuelle negative konsekvenser av ”tiltaket”/demonstrasjonen, men i GIYCs vurdering ble negative konsekvenser ikke forutsett. Ingen uttrykte misnøye om selve vedtaket.
9. mai
GIYC sitt morgenmøte var spesielt i dag. På møtet orienterte ledelsen i GIYC om det som kom til å skje i forhold til demonstrasjonen. Etter møter mellom Sekretariatet for UNPFII og ledelsen i GIYC og kritikk mot GIYC sin demonstrasjon, fikk GIYC meldinger om mulige langsiktige konsekvenser for de som hadde mistet sine pass og de organisasjoner som de representerte. Vi ble orientert om at det var mange opprydningsprosesser i gang for å unngå langsiktige negative konsekvenser av demonstrasjonen.
På ettermiddagen fikk vi beskjed om at FN hadde bestemt at det ikke ble langsiktige konsekvenser for de som hadde mistet sine pass. Mange var redd for at de som hadde fått inndratt sine pass og organisasjonen de representerte fikk et langvarig forbud i FN. Meldingen om ingen forbud og at alle fikk passene sine tilbake, ble selvsagt tatt imot med stor glede.
11. mai
På GIYC gikk alt bra. Vi fikk ny leder i Tuomas Aslak Juuso, meg og Ida Hætta Ophaug som Arctic Focal Point og flere gode samarbeidsvillige partnere i det nyopprettede organet i GIYC, koordineringsgruppen (GIYCCG). Koordineringsgruppen skal drive GIYC utenfor selve sesjonene for UNPFII, for at GIYCCG skal fungere som arbeidscaucus i UNPFII, og også svare på eksterne henvendelser - dette er ikke vedtatt, men gruppa jobber for å formalisere det.
På vegne av Samerådet holdt jeg innlegg for Arctic Caucus i sak 8, "Halvdags diskusjon om Sentral- og Øst-Europa, Russland, Sentral-Asia og Transkaukasia". Arctic Caucus oppfordret UNPFII til å gjøre en studie om ”Resilience, traditional knowledge and capacity building in Arctic and Sub-Arctic indigenous reindeer herding communities, with a focus on good practises and opportunities”. Vi oppfordret også UNPFII å anbefale Russland og andre stater i regionen til å bifalle sin egen posisjon i forhold til FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), og sist men ikke minst oppfordret vi UNPFII til å anbefale regjeringene i Sentral- og Øst-Europa, Russland, Sentral-Asia og Transkaukasia å sikre at urfolk har rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som vil påvirke deres rettigheter.
12.-13. Mai
Det var ingen formelle møter i helga. På lørdagen møtte SáNuL Sametingets president og resten av Sametingets delegasjon for den andre uken.
Flyet mitt gikk på søndags kveld og jeg benyttet tiden til å oppleve New York også som turist.
Oppdatert 03.07.2012
Publisert av: Heidi Salmi
|
|
Hva er urfolksrettigheter 
"Vi er samer" filmer
