FNs erklæring om urfolks rettigheter for urfolksungdom
FNs menneskerettigheter og urfolks rettigheter
SAMISK SELVBESTEMMELSE
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten?
Et globalt perspektiv
SAMISK SELVBESTEMMELSE AUTONOMI OG ØKONOMI, SAMETINGETS MYNDIGHET OG AUTONOMI INNENFOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
 
 
 
 
Promotion and protection of all human rights, civil,
political, economic, social and cultural rights,
including the right to development
Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous
peoples, James Anaya
Report of the Special Rapporteur on the situation of human
rights and fundamental freedoms of indigenous people
State of the World’s Indigenous Peoples

 
God mulighet for urfolk å få gehør på i inngrepssaker
- Bedrifter må ha dialog med urfolk som blir berørt av deres virksomhet. OECDs Kontaktpunkt er en klageinstans urfolk kan bruke når dialog om det som oppleves som urettmessige forhold ikke fører frem, sier Mari Bangstad, rådgiver ved OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.


OECD norske kontaktpunkts rådgiver Mari Bangstad.

OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv holdt foredrag på Kirkenes-konferansen og informerte om sin virksomhet ved rådgiver Mari Bangstad.
 
OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv behandler klagesaker om blant annet brudd på menneskerettigheter og miljøskade mot norske selskaper med internasjonal virksomhet.

Som et eksempel fremhevet Bangstad det norskeide Mindoro Nikkel-prosjekt på Filippinene. Mindoro Nikkel Prosjekt (MNP) ved Intex Resources ble klaget inn av Framtiden i våre hender. Klagen ble støttet av Philippine Indigenous Peoples Links og Alamin. Selskapet avviste dialog i Kontaktpunktet. Etter tre års undersøkelser erklærte Kontaktpunktet at MNP burde ha konsultert en bredere gruppe av urfolk og vært mer åpen om miljøulemper. Kontaktpunktet har også gitt anbefalninger for hvordan selskapet kan vite og vise at det minimerer risiko for negative effekter på miljøet og berørte grupper, særlig urfolk.

Kontaktpunktet er ikke en juridisk instans, men til sammen 43 land har gjennom Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD) forpliktet seg til å vurdere klager mot selskaper på etisk grunnlag.

Hege Røttingen, leder av kontaktpunktets sekretariat fremhver viktigheten av å drive med informasjonsvirksomhet rettet mot urfolk spesielt. – Det oppstår ofte konflikter når selskaper utvinner naturressurser i urfolksområder. Vi har ferdigbehandlet to saker siden mars i fjor og begge omhandlet urfolk; Mindoro-saken på Fillipinene og Cermaq-saken som gjaldt urfolk i lakseoppdrett i Canada og Chile. OECDs Kontaktpunkt i Canada og Storbritannia har fått klager som gjelder urfolk i henholdsvis Guatemala og India, også i råvareutvinning.

Røttingen påpeker at mandatet til kontaktpunktet gjelder norske selskapers virksomhet internasjonalt, inkludert statlig eide selskap. – Cermaq var jo et delvis statlig selskap, sier Røttingen og legger til at nettopp Cermaq har gjort endringer i sin policy og blant annet innledet rundebordskonsultasjoner med urfolk etter mekling i OECDs Kontaktpunkt.
Røttingen fremhever at samiske interesser og andre urfolk som er blitt rammet av inngrep som oppfattes som urettmessige, kan klage inn saker inn for OECDs norske kontaktpunkt. - Klagesakene vurderes fortløpende, men det er viktig å vite at vi vurderer på et etisk og ikke et politisk eller juridisk grunnlag, sier Røttingen.

Det norske kontaktpunktet ble etablert i 2000, men har gått gjennom en omorganisering og blitt mer frittstående og faglig uavhengig og avskaffet departementsmedlemmene. Det nye kontaktpunktet ble åpnet 1. mars 2011 og har fire medlemmer og et sekretariat på to personer. Medlemmene er: Hans Petter Graver, dekan Universitetet i Oslo (leder), Elin M. Myrmel-Johansen, konserndirektør Storebrand, Gro Granden, spesialrådgiver LO og Jan-Erik Korssjøen, tidligere konserndirektør Kongsberg Gruppen. Utnevnelsene blir gjort av Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i fellesskap, etter innstilling fra LO, NHO og Forum for Utikling og Miljø (ForUM).

Les mer her.



Oppdatert 20.02.2012
Publisert av: Silja Somby