Av Hadi Khosravi Lile

I en spørreundersøkelse jeg gjennomførte blant 190 lærere i norske skoler spurte jeg om de var enige i følgende påstand: «Det samiske folk er en del av det norske folk.»

Det samiske folk er et folk fordelt mellom fire land. Det regnes som et selvstendig folk. Hans Majestet Kong Harald V åpnet Sametinget den 7. oktober 1997 med disse ordene: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer.» Norsk samepolitikk er også tuftet på dette prinsippet. Det formelt riktige svaret er derfor «helt uenig», det samiske folk er overhodet ikke en del av det norske folk. Like lite som det norske folk er en del av det samiske folk.

Bilde: Dr. philos. Hadi Khosravi Lile er tidligere rådgiver ved Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Men det skulle vise seg at ingen av de 190 lærerne svarte det formelt riktige svaret «helt uenig». Ikke én eneste lærer. De aller fleste lærerne (76 prosent) var «helt enige» i at «det samiske folk er en del av det norske folk.» Hvorfor mente de det? Eksisterer ikke det samiske folk som et selvstendig folk? Er samene i Norge egentlig nordmenn? Eller er samene bare en gruppe enkeltindivider som har en litt spesiell kultur, men som ikke eksisterer som et eget folk?

Jeg intervjuet 27 lærere om spørsmålet. 10 av lærerne jeg intervjuet mente at norsk statsborgerskap var det samme som det norske folk. Andre uttrykte en slags frykt for å være fordomsfulle mot samene. De ønsket ikke å si at samene er annerledes. Det å si at samene ikke er norske var forbundet med noe skummelt og fordomsfullt. En lærer forklarte at hun var redd for å si at samene ikke var norske fordi: «Da sier man at samene kanskje ikke har tilhørighet i Norge, men det mener jeg at de absolutt har.» Andre lærere mente at det å insinuere at samene ikke er en del av det norske folk er som å si at de ikke er likeverdige, eller har de samme rettighetene som «andre nordmenn». Noen lærere prøvde å definere samene utelukkende ut fra kultur, og mente at samene har en samisk kultur, men samtidig er en del av det norske folk.

Bare for å ha sagt det: Det samiske folk er ikke bare løse enkeltindivider med en spesiell kultur. Samene er et eget folk med en urgammel historie, samiske sagn, eventyr, tradisjoner, territoriell tilknytning, levesett, språk, litteratur, klesdrakter, mattradisjoner, høflighetsregler, musikktradisjoner, egne institusjoner, flagg og nasjonalsang, for å nevne noe. Det samiske folk har en like sterk territoriell tilknytning til landet Norge som det norske folk, om ikke sterkere. Fjellene, vannene, havet, fisk og dyreliv er en minst like viktig del av det samiske folks kollektive sjel som for nordmenn. Man trenger ikke være norsk for å ha tilknytning til Norge. Man trenger heller ikke være norsk for å ha de samme rettighetene. Og man trenger ikke være norsk for å ha norsk statsborgerskap.

Den norske regjering brukte 112 år på en brutal og rasistisk fornorskingspolitikk. Fornorskingspolitikken handlet om assimilering og overgrep mot barn. Barn som ikke kunne noe annet språk ble nektet å snakke sitt eget morsmål. I tillegg var det flere som ble tatt fra sine foreldre og plassert i internatskoler der det bare ble undervist på et språk de ikke kunne. Det samiske skulle utryddes og den viktigste slagmarken var skolen med lærerne som frontsoldater. I dag har det samiske folk lov til å være samisk og vi har lov til å dyrke den samiske kulturen. Men hvor lenge skal samene vente på at det norske folk skal anerkjenne det samiske folk som likeverdig?

Jeg tror forvirringen som knytter seg til forståelsen for det samiske folk egentlig handler om at det norske folk ikke vet hvem de selv er. Nordmenn vet ikke hvordan de skal definere seg selv kollektivt. Nordmenn vet ikke forskjellen på en norsk nordmann og norsk statsborgerskap. Man kan si at denne forvirringen om sin egen kollektive identitet er det norske folks schizofreni. Jeg tror at denne kollektive identitetsforvirringen har stor betydning for hvordan man også ser på nye landsmenn og hvordan man aksepterer andre mennesker som ikke er norske.

I Storbritannia heter det at man er britisk statsborger. Britiske statsborgere kan tilhøre ulike folk. En som er skotsk eller walisisk vil typisk nok være opptatt av å forklare at det er forskjell mellom det å være engelsk og det å være britisk. Men i Norge, og mange andre land, har man ikke et nøytralt begrep som beskriver statsborgerskap. Likevel virket det som om mange lærere forsto forskjellen da jeg snakket om andre folk enn det samiske folk. Jeg spurte for eksempel om hva de trodde en basker ville si om man insisterte på at han/hun egentlig er spansk. De fleste mente at baskeren ville protestere. Hvorfor er det da så vanskelig å forstå at samer ikke er det samme som nordmenn?

Norge er ikke et utvalgt land for det norske folk. Man kan ikke definere flerkultur innenfor rammene av at alle skal være norske. En form for logikk der man sier at alle kan ha ulik kulturell tilhørighet så lenge de er norske. I et slikt Norge vil norsk kultur også tape. Det norske folk må vite hvem de selv er, både for å respektere andre folk og for å bli trygge på sin egen identitet.

Jeg tror roten til forvirringen handler om en slags misforstått snillisme. Alle må få lov til å være norske (fordi man tror at alle egentlig vil være norske). Inkludering ses på som viktig og vi må for all del ikke utestenge noen. Men inkludering er ikke det samme som likeverdighet. Inkludering kan fort bli en klam tvangstrøye der forskjeller skal viskes ut. Slagordet blir at alle er like. Alle er norske. Slagordet burde heller vært at alle er likeverdige uansett hvilken kultur eller religion de har.

I dag feirer vi Samefolkets dag og de fleste skoler i landet markerer dagen. Det samiske flagget heises og vi husker at samene eksisterer. Men det hadde vært fint om «vi» også lærte å forstå og respektere at det samiske folk er et likeverdig folk.

«Det samiske folk er ikke bare løse enkeltindivider med en spesiell kultur.»

Bilde: Det norske og samiske flagget ved det norske Storting. Foto: NRK