FNs erklæring om urfolks rettigheter for urfolksungdom
FNs menneskerettigheter og urfolks rettigheter
SAMISK SELVBESTEMMELSE
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten?
Et globalt perspektiv
SAMISK SELVBESTEMMELSE AUTONOMI OG ØKONOMI, SAMETINGETS MYNDIGHET OG AUTONOMI INNENFOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
 
 
 
 
Promotion and protection of all human rights, civil,
political, economic, social and cultural rights,
including the right to development
Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous
peoples, James Anaya
Report of the Special Rapporteur on the situation of human
rights and fundamental freedoms of indigenous people
State of the World’s Indigenous Peoples

 
Urfolk i Uganda får land tilbake
KAMPALA, Uganda -- Etter mange år med rettsstrid blir land okkupert av balalo-bønder i det oljerike Bulisa-distriktet nå tilbakeført bagungu-folket.

Av John Gustavsen for Gáldu

Bagungu-urfolket i Uganda har tradisjonelt vært småskalabønder som har bodd i området der det nå er funnet olje. Striden som nå er avgjort til urfolkets fordel, henger sammen med okkupasjonen av 250 gjeterfamilier, kalt balalo.

Det er høyesterett i Uganda som etter langvarig strid, har vedtatt at urfolket må få landet tilbake. For president Yoweri Kagota Museveni har dette blitt en viktig sak etter som presidentens popularitet har sunket og landet står foran et valg.

Ugandas historie må trekkes fram for å forstå konflikten og utfallet av den i høgsterett:

  • I 1. tusenåret e. Kr. vandret bantufolk inn i Uganda fra vest. Fra nord kom niloter og fra nordøst hamitter.
  • Fra 1300-tallet av ble en rekke kongeriker dannet i området.
  • På 1800-tallet ble kongeriket Buganda (landet til gandafolket) den dominerende statsdannelsen.
  • På 1890-tallet ble Uganda etter en britisk-tysk avtale en del av den britiske interessesfæren, og i 1894 et britisk protektorat.
  • Etter avtale med britiske koloniherrer får visse deler av Uganda en form for selvstyre.
  • I 1902 blir store området i øst avstått til Kenya.
  • I 1921 oppretter britene et lovgivende råd uten representasjon fra afrikansk befolkning. (Først i 1945 blir de første afrikanske medlemmene oppnevnt)
  • Unganda National Congress (UNC) blir som det første politiske parti opprettet.
  • I 1953 vokser kravet om løsrivelse, og selvstendighet for Buganda blir avkrevd.
  • En utbrytergruppe fra UNC under ledelse av Milton Obote oppretter i 1960-61 Uganda People’s Congress (UPC). Valget i 1961 bringer for første gang en afrikansk regjering til makten, og landet får en føderal grunnlov.
  • Selvstendighet innenfor The Commonwealth; Milton Obote blir statsminister og kabakaen av Buganda blir valgt til landets første president.
  • 1966: En av Obotes støttespillere, Idi Amin og hans støttespillere, stormer presidentpalasset og tvinger president Mutesa i landflyktighet.
  • En ny grunnlov gjør i 1967 Uganda til en enhetsstat.
  • Idi Amimn tar gjennom et miltærkupp i 1971 makten. Regimet utvikler seg raskt til et terrorstyre.
  • I 1972 blir alle asiater (60 000) på kort tid utvist og eiendommene deres konfiskert.
  • På 1970-tallet utvikler Uganda seg til et falittbo under militærstyre og mislykkete økonomiske reformer.
  • Et mislykket invasjonsforsøk mot Tanzania i 1978 fører til full krig mellom de to land i 1979. Tanzanianske tropper okkuperer Kampala og Idi Amin må dra i landflyktighet.
  • Milton Obote vender i 1980 tilbake og vinner en overveldende seier ved presidentvalget.
  • 1984: Milton Obote blir styrtet, men den nye presidenten Tito Okello klarer ikke få kontroll med geriljaen.
  • 1986: Yowere Museveni tar makten i landet. Forholdene stabiliserer seg.
  • I 1990-årene blir Uganda hardt rammet av AIDS-epidemien. Økonomisk oppsving som følge av økte investeringer. Museveni innfører nullpartisystem; politiske partier tillates, men kandidatene stiller bare som enkeltpersoner ved valgene.
  • 1994: Musevenis tilhengere vinner de fleste plasser i nasjonalforsamlingen.
  • 1995: Ny grunnov vedtas, men nullpartisystemet beholdes fram til 2000.
  • 1996: Museveni velges til president med stort flertall.
  • 1997: Geriljastyrker med støtte bl.a. fra Sudan forsøker å destablisere regimet.
  • 2000: medlemmer av en religiøs sekt begår massedrap på sine tilhengere. Etter folkeavstemning fortsetter nullpartisystemet.
  • 2001: Museveni gjenvinnes med 69,3 prosent av stemmene; Kizza Bisigye er fremste opposisjonskandidat.

(Kilder: Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Store norske ettbindsleksikon. Kunnskapsforlaget 2004)

Oppgjøret som nå finner sted i Bulisa henger sammen med Ugandas interne kolonihistorie. I dette området er det de to urfolkene bagnungu og banyoro som har vært de opprinnelige innbyggerne. Men under de urolige tidene da så mye var lovløst, kunne inntrengere ta seg inn som gjetere og slå seg ned. I 2006 oppfordrer de to urfolkene presidenten om at balolo-bøndene måtte ut av området. Funnet av olje var også et moment som kunne føre til økt strid mellom regjeringen Museveni og urfolkene. De appellerte derfor også til regjeringen om å avsette noen prosent av oljeinntektene til deres formål.

President Museveni stod foran et vanskelig valg, og dersom han gikk på et tap i denne regionen, kunne det få følger. Regimet har derfor gått til høgsterett som på sin side har støttet Museveni når han så krever at balalo-bøndene må dra seg ut for å frigjøre landet til de opprinnelige brukerne. Urfolket truet med å boikotte valget dersom konfiskert land ikke ble gitt tilbake.

Den politiske opposisjonen kritiserer vedtaket om utkastelse som et forsøk på å kapre stemmer fra Musevenis side. Men koordinatoren for sikkerhetsstyrkene som fulgte utmarsjen fra området, general David Tinefunza, viste til at de fulgte en ordre etter vedtak i høgsterett. Urfolkene hadde ikke bare mistet land, men også eiendom og blitt utsatt for miljøødeleggelser.

Balolo-folkene forsøkte i 2007 gjennom sivil rettergang å fremme rettskravet om Bulisa for høgsterett, men året etter ble dette avvist. En siste appell i oktober 2010 gikk imidlertid også i favør av regjeringen og urfolkssamfunnene.

Fakta:

UGANDA

Styresett: Republikk

Valgordning: Nasjonalforsamlingen har 276 medlemmer, 62 blir utnevnt av presidenten

Hovedstad: Kampala

Areal: 236 400 km2

Innbyggere: 32,4 mill.(2009)

Befolkning: ¾ tilhører bantugrupper, den største etniske gruppen er gandafolket, 18 prosent. Middellevealder for menn 43,7 år, for kvinner 45,2 år (2004)

Natur: Ligger på et grunfjellsplatå 900-1500 moh. 1/5 av totalarealet er vann, bl.a. Victoriasjøen

Klima: Tropisk regnklima med middeltemperatur 22-23 gr. C

Religion: Romersk-katolsk og protestantisk kristendom, islam

Mynt: Shilling à 100 cents

Næringsliv: Jordbruk sysselsetter ca. 80 prosent av befolkningen. Fiske i innsjøer og elver. Kaffe, te og kobber er viktige eksportvarer.

Kommunikasjon: Relativt godt utbygd vegnett, 1399 km. jernbane, betydelig innsjøtrafikk på Victoriasjøen.

BNP/pr. capita: 1400 USD pr. innbygger (2003), 3,7 prosent av verdien for Norge

(Kilde: Wikipedia og Aschehoug og Gyldendals Store norske ettbindsleksikon, Kunnskapsforlaget 2004)





Oppdatert 06.01.2011
Publisert av: Magne Ove Varsi