Forlik om land og vann i USA

WASHINGTON DC -- Viktig seier for indianere i USA om vann- og landrettigheter. Etter årelang kamp mot den amerikanske staten har amerikanske indianere nå forhandlet fram et forlik til en verdi av 3,4 milliarder dollar eller godt over 20 milliarder kroner.

- Vi har oppnådd en viss rettferdighet og økonomisk kompensasjon for individuelle indianere hvor deres legater har blitt vanskjøttet av vår regjering. Indianere fikk ikke den fullstendige, økonomiske kompensasjonen som de fortjente, men vi oppnådde et forlik som var det beste forliket vi kunne få til, sier Elouise Cobell som har ledet kampen og klassesøksmålet på vegne av indianerne mot den amerikanske staten.

Forliket ble undertegnet av president Barack Obama under en seremoni i Det hvite hus. Forliket som også er godkjent av den amerikanske kongressen, har nå har blitt amerikansk lov. Fortsatt gjenstår det noen runder i rettsapparatet, men dette er kun formaliteter før forliket er i havn, og tilbakebetalingen til indianere i USA kan starte. Det er likevel ikke ventet at de første utbetalingene kommer før neste høst.

I det som er et felles forlik for både indianere og afroamerikanske bønder, skal det utbetales rundt 4,6 milliarder dollar fra den amerikanske staten for å rette opp feil og overgrep mot de to folkegruppene. De afroamerikanske bøndene får erstatning på grunn av diskriminering fra det amerikanske landbruksdepartementet.

Hele 3,4 milliarder dollar av forliket er øremerket amerikanske indianere i det som er kjent som Cobell forliket. Elouise Cobell fra Blackfeet stammen i Montana er den som har gitt forliket navn. I over 14 år har hun kjempet mot den amerikanske staten og hun var den som reiste søksmålet som nå har resultert i et forlik. Men Cobell er ikke alene. Uregelmessighetene strekker seg tilbake til 1887, og over 300.000 indianere kan ha blitt frasvindlet penger fra det amerikanske innenriksdepartementet.

Det var en tydelig tilfreds president Barack Obama som kunne signere det inngåtte forliket. - Som presidentkandidat hørte jeg fra mange i indianer reservatene (Indian Country) at Cobell søksmålet fortsatt var en stygg flekk på forholdet mellom våre nasjoner. Jeg lovet å finne en løsning på denne saken, og jeg er stolt over at min regjering i dag har tatt et stort steg mot å nå dette målet, sa president Obama.

Rundt 1,4 milliarder dollar fra forliket skal gå til å kompensere for manglende utbetalinger fra det amerikanske innenriksdepartementet. Hovedsakelig dreier dette seg om manglende betaling for produksjonsavgifter og lisenser for oljeutvinning, landbruk og tømmerrettigheter på reservater og landområder som er kontrollert av indianerne. Dette var penger og avgifter som enten ikke ble utbetalt, eller som ble direkte svindlet fra kontoene til indianerne.

Av det totale forliket skal 2 milliarder gå til frivillig salg og tilbakekjøp av del-eiendommer på reservatene. I 1887 ble det den såkalte ”Dawes Act” innført i USA, og det ble bestemt at landeiendommer på indianernes reservater skulle gå fra å være felles eie, til å knyttes opp mot individuelt eide tomter og landeierskap. Dette har ført til at enkelte av tomtene på reservatene i USA kan ha opp til flere hundre eiere, ettersom en tomt har blitt fordelt på etterkommere gjennom flere generasjoner.Gjennom forliket er det nå mulig for de som sitter som eiere av en brøkdel av en tomt, å selge seg ut av eierforholdet, slik at eiendommene kan tilbakeføres til reservatets felles bruk.

I forbindelse med behandlingen av saken i det amerikanske senatet, ble det også inngått forlik mellom lokale myndigheter og amerikanske indianere om langvarige rettssaker om vannrettigheter i Arizona, Montana og New Mexico. Verdien av dette forliket er beregnet til rundt en milliard dollar og avslutter strid og rettssaker rundt vannrettigheter som har pågått i over 40 år.

Elouise Cobell var invitert til Det hvite hus da president Obama signerte loven om forliket. I sin tale før signeringen nevnte Obama det arbeidet som Elouise Cobell hadde gjort:

- Argumentet til Elouise var enkelt: Staten som er forvalter av indianernes legater, må kunne holdes ansvarlig for hvordan den har håndtert pengene. Og nå, etter 14 år i rettssystemet, er det på tide å erkjenne hvordan indianerne har blitt behandlet av staten. Det er endelig tid for å gjøre ting riktig, sa president Obama.

Selv om forliket dreier seg om milliarder av dollar, er det ikke alle som ser er like fornøyd med det som kan bli den endelige utbetalingen i forliket. Det er beregnet at flere hundre tusen personer kan ha rett til å sette fram krav om kompensasjon, og etter at advokatutgiftene er betalt kan de endelige utbetalingene komme til å ende på et par tusen dollar. Elouise Cobell er heller ikke fornøyd med den økonomiske kompensasjonen, men er likevel fornøy med det endelige resultatet.

- Dette er en seier som på mange måter gir meg blandede følelser, men den vil uansett bety mye for flere tusen fattige indianere, og i alle fall gi dem en del av deres rettmessige økonomiske avkastning. For mange unge indianere kan dette være det som skal til for å realisere drømmen om et bedre liv og høyere utdanning, sier Elouise Cobell.

- Etter år med forsinkelser, vil denne loven gi en liten flik av rettferdighet til amerikanske indianere, sa president Obama.