SAMISKSELVBESTEMMELSE - 
Autonomi og selvstyre: Utdanning, forskning og kultur
Barnekonvensjonen og samiske barn i Norge
ILO-KONVENSJON NR 169 HÅNDBOK
Samisk selvbestemmelse - Innhold og gjennomføring
FNs menneskerettigheter og urfolksrettigheter
 
 
 
Samisk opplæring - rettigheter og plikter
Elevenes rett til opplæring i eller på samisk – hva innebærer dette for skoleeier?
State of the World’s Indigenous Peoples
THE SITUATION OF INDIGENOUS PEOPLES IN BOTSWANA
OBSERVATIONS ON THE NORTHERN TERRITORY EMERGENCY RESPONSE IN AUSTRALIA
 
Twitter FB Tips! Skriv ut!
Dramatisk bilde av russisk urfolk
TROMSØ -- Arne Egil Tønset (51) var NRKs korrespondent i Russland fra 2003 til 2007. I en nylig utgitt bok tegner han et dramatisk bilde av situasjonen for nenetsene.

John Gustavsen for Gáldu (tekst & foto)

Det er i boken Russland i farger. Opplevelser i vårt største naboland (NRK Aktivum 2010) at Tønset forteller sterke og dramatiske historier fra Nenets autonome område. Det gjelder først og fremst søstrene Irina og Svetlana, men også gutten fra tundraen, Vanja, og deres nærmeste. Tønset har reist i mange av de femten republikkene i tidligere Sovjetunionen. Han er rask med å understreke:

- Det er først og fremst situasjonen for nenetsene jeg kjenner til, kunnskapene om de andre urfolkene er deseverre begrenset.

Nenetsene tilhører ett av 30 urfolk i det russiske Norden, Sibir og fjerne Østen. I en folketelling fra 2002 endte antallet på 41 302 hvor av 7 754 bodde i Nenets autonome område. (Kilde: Zoia Vylka Ravna: Marg 3/2007)

Tønset som siden 2008 har arbeidet som frilansjournalist, gjorde flere reiser mot nord, de samiske områdene på Kola medregnet. I 16 år arbeidet han ved NRK/Finnmark. Han trekker i vår samtale historiske linjer fra da Stalin på 1920-tallet utviklet en politikk for de små nasjoner som på mange måter ble forbilledlig til dagens urolige bilde.

- I den russiske grunnloven står det mye bra om urfolksbeskyttelse, men hva hjelper det når praksis er en helt annen.

De små nasjoner – ikke kun urfolk – føler seg i hovedsak som annenrangs borgere i alle stadier av livet. Mange ser særlig ned på urfolk, og det gjelder ikke minst de som er knyttet til reindriften. Tønset skriver (s. 84):

Nenetsenes reindriftsnæring har fortsatt stor betydning, men det er ingen føderale eller regionale myndigheter som vil investere store penger i den. Da er det langt mer å hente i det som er blitt urfolksnæringas største utfordrer de siste tiårene, olje- og gassindustrien, som vokser seg stadig større på den russiske tundraen. Rørledninger på kryss og tvers i terrenget har gjort det vanskeligere for reinen å finne de gamle trekkvegene. Den tradisjonelle næringa sirkles inn. Det samme gjør språket deres og den gamle kulturen.

Undertrykkelse over lang tid etter hundrevis av år med kolonisering og konflikt har virket til å ødelegge selvbildet hos urfolkene, både på individuelt og kollektivt plan. I Tønsets bok møter vi for eksempel to nenetssøstre som ender i en tragisk og en vellyket skjebne.

- Du tegner et grimt bilde av vodkaens makt over folk. Er det virkelig så ille?

- Ja! svarer Tønset kontant, og det gjelder hele den russiske befolkningen. Men aller verst er det blitt for urfolkene som ofte ikke har noe annet enn alkoholen å trøste seg med.

Drikkinga i Russland tar årlig livet av titusenvis av mennesker, fører til overgrep mot kvinner og barn og oppløsning avfamilier og hele samfunn. Tønset møtte et land der vodka til tider har vært billigere enn melk, tilgjengelig nærmest overalt til alle døgnets tider.Etter at Gorbatsjov kom til makten i 1985, forsøkte han å regulere alkoholpolitikken. Det medførte hans første store nederlag.

Gjennomsnitts levealder har i nenetsområdene vært rundt 45 år, men har steget noe. Særlig blant menn falt levealderen sterkt en periode, og vodkaen er en god del av forklaringen. Det var på slutten av 1500-tallet at russerne annekterte Sibir. Vi kan dele inn historien, som påførte urfolkene så mange plager, slik:

  • Ufredsperioden på 1600- og 1700-tallet.
  • Kristningen på 1700- og 1800-tallet.
  • Utviklingen av russisk statlig styresett på 1800- tallet, og:
  • sovjetperioden på 1900-tallet

                         (Kilde Z.V. Ravna)

Hvis vi leser Tønsets bok korrekt, kan 2000-tallet bli petroleumsperioden. Denne startet rundt 1900 ved at brødrene Nobel gikk i gang med oljeutvinning uten hensyn til miljøet ved Baku og Kaspihavet. Oljefeeltene der står som et miserabelt minne over en for mange ødeleggende industriperiode. Men, for noen få førte denne til ubegripelig materiell rikdom og overflod.

- Da jeg besøkte Jamal og fikk se rørledningene som løp på kryss og tvers over tundraen, forstod jeg fort at dette måtte bli til stor skade for reindriftsutøverne, forteller Tønset.

Reindriftsnæringen fungerte godt da Tønset besøkte Jamalhalvøya for første gang, i 2005. Men det var tydelig at petroleumsindustrien ikke var så interessert i hensynet til nenetsene. Derimot var det bra dialog mellom regionale myndigheter og reindriften. Men oljeindustrien har forstått å kjøpe seg innflyttelse. Korrupsjon er derfor ikke noe ukjent fenomen.

For de russiske myndigheter er det ikke så enkelt å ha oversikt som viser hva ulike petroleumsselskap foretar seg. I Nenets alene jobber 34 selskap. I 2007 var det kun en representant fra nenetsene i styrene. Det kan ha vært trusselen fra oljeselskapene som førte til at Departmentet for regional utvikling dannet en egen avdeling for utvikling av regioner i Norden og Det fjerne østen (RAIPON). Gjennom en egen lov ble det så bestemt at ingen kan begynne å jobbe med utvinning og produksjon av olje og gass uten å ha vært gjennom en prosedyre som kalles ”impact assesment”. Generelt er dette viktig, spesielt gjelder det for reindriften som er avhengig av rene elver og beiteområder.

Vladimir Putin tok i 2000 over styringen av Russland, og hans fremste mantra har vært kontroll.

- Russland har under Putin lagt mer og mer vekt på de arktiske områder. Har ”den sterke mann” og regjeringen dermed lagt opp til en egen urfolkspolitikk?

- Nei, ikke det jeg kjenner til. Påvirkningen må derfor komme både fra regionene og urfolkene selv.

- Er situasjonen for urfolk så trøstesløs som det kan virke ved lesning av din bok?

- Vi må også kunne si at situasjonen har forbedret seg. Stoltheten over å tilhøre urbefolkningen har, så vidt jeg kan se, heller økt. Jeg har vært med på kunst- og kulturarrangement som har imponert, og snakket med representanter for urfolkene som slett ikke tegner et nedslående bilde. Det internasjonale urfolkssamarbeidet må ha virket til at Russlands nordlige folk både er blitt modigere og sterkere.

De ulike regionene og republikkene har forskjellig politikk overfor urfolk. Klaner og grupper kan ha sin egen agenda. Da russisk oljeindustri begynte å ta for seg av naturressursene i Nenets og Jamal, var det også ukrainere, armene og asarbajdsjanere som jobbet der ved siden av russerne, forteller Tønset.

- Sett i et slikt perspektiv kan det bli vanskelig for urfolk og ikke minst reindriftens utøvere å manøvrere, sier Arne Egil Tønset. Reindriften eksisterer i en sårbar natur, og petroleumsaktivistene tar slett ikke særlig hensyn til det.


Oppdatert 30.06.2010
Publisert av: Magne Ove Varsi