FNs erklæring om urfolks rettigheter for urfolksungdom
FNs menneskerettigheter og urfolks rettigheter
SAMISK SELVBESTEMMELSE
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten?
Et globalt perspektiv
SAMISK SELVBESTEMMELSE AUTONOMI OG ØKONOMI, SAMETINGETS MYNDIGHET OG AUTONOMI INNENFOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
 
 
 
 
Promotion and protection of all human rights, civil,
political, economic, social and cultural rights,
including the right to development
Report of the Special Rapporteur on the rights of indigenous
peoples, James Anaya
Report of the Special Rapporteur on the situation of human
rights and fundamental freedoms of indigenous people
State of the World’s Indigenous Peoples

 
RUSSLAND: Samene vil ha et eget Sameting
OLENOGORSK -- Med et massivt flertall går samene på Kolahalvøya inn for å etablere et eget Sameting. Av de rundt 1900 samene som er igjen i Russland, var i alt 75 delegater fra hele Murmansk fylke samlet til den første offisielle samiske kongressen, som ble avsluttet på søndag.

Den eneste saken som sto på dagsorden var spørsmålet om etablering av et eget folkevalgt organ for samene, som utgjør en av de minste urfolksgruppene i Russland.

På kongressen ble det fremmet to forslag til en framtidig organisering av et representativt organ for samene: Det ene var et råd oppnevnt av russiske myndigheter i samråd med samene, mens det andre er et direktevalgt organ etter mønster av sametingene i Norge, Sverige og Finland. Et stort flertall gikk inn for det sistnevnte alternativet, som gir samene en demokratisk rett til å velge sin egen politiske forsamling.

Under debatten ble det understreket at det nye Sametinget må tilpasses russiske forhold, og at det er nødvendig å endre gjeldende russiske lover for å gjøre det mulig å etablere et sameting i Russland. Kongressen valgte ni representanter til interimsstyret for Samisk representantskapsråd.

Historisk dag for samene

- Dette er en stor og historisk dag for samene i Russland. Endelig har vi klart å mobilisere samer fra hele Murmansk fylke (Oblast). Vi har behov for å sikre våre urfolksrettigheter, og vi må med dette vedtaket gi våre etterkommere en bedre og trygg framtid, sa Nina Afanasjeva fra Kola Sameforening (Kola Saami Association).

Delegatene krever også at den sosiale og økonomiske situasjonen for samene i Russland må forbedres. De viser til at befolkningen i det samiske bosettingsområdet sliter med høy arbeidsledighet og store alkoholproblemer. En eldre kvinne sa på kongressen at det viktig å rekruttere unge tilbake igjen til samiske områder. - De må lære seg kildinsamisk, og ta vare på tradisjonell kunnskap.

Urfolk i nord må få større rettigheter

Politikeren Valentina Sovkina fra Lujávri (Lovozero) er en av ildsjelene bak planen om et eget samisk folkevalgt organ også i Russland. Sovkina er lærer, kulturaktivist, medlem i den pansamiske organisasjonen Samisk Kvinneforum og ekspert i Working Group of Indigenous Peoples of the Barents Euro-Arctic Council, Russia. Hun påpekte at det er viktig å styrke urfolksrettigheter i nordområdet.
- Vi vil leve i pakt med naturen. Vi vil fiske, jakte og sanke de godene som vokser i naturens spiskammer. Vi har gjennom koloniseringen mistet store samiske landområder, fordi våre rettigheter ikke er blitt sikret gjennom nasjonal lovgivning eller ved at Russland har ratifisert internasjonal avtaler, sa Sovkina.

Under talen fortalte hun delegatene om hvordan urfolk bor og lever ute i verden.

 - Mange har det like ille som oss. De mister store landområder, urfolksspråk forsvinner og den sosiale levestandarden er lav i mange urfolksområder, sa Sovkina. Innlegget hennes var blant dem som engasjerte delegatene til debatt.

 Hun orienterte delegatene som var kommet fra de små samiske bygdene om at det finnes internasjonale lover og konvensjoner som sikrer urfolks rettigheter. Hun viste til internasjonale instrumenter som omhandler urfolks grunnleggende rettigheter, som retten til selvbestemmelse og muligheten til å styre og kontrollere egne liv.

- Vi, en liten gruppe russiske samer, kan også påvirke Russland, og presse landet til å ratifisere ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk. Vår utfordring er å bedre våre levekår slik at vi fortsatt kan eksistere som samer på Kolahalvøya, sa Sovkina.

  • 60 % av samene i Russland bor i byer
  • Den totale samiske befolkningen på Kolahalvøya utgjør 0,2 % av den totale befolkningen.
  • Årlig gjennomsnittslønn for en reineier er 7 000 rubler, omtrent 200 euro
  • Det samiske senteret er Lovozero, Lujávri på samisk
  • Samene arbeider nå for å etablere tradisjonell samisk reindrift igjen på Kolahalvøya, såkalt Obšina. I dag eier staten reinflokkene, som er organisert i kollektiver eller "Sovkhoz"
  • Olenogorsk har et samisk navn, "Boazovárri" som betyr "Reinfjellet" på  norsk.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Sametingspresident Egil Ollis tale til den russiske samiske kongress i Olenogorsk 14.12.2008.

Russiske samer kan bli fullverdige partnere i SPR

Kongressledere, representanter for russiske myndigher, samiske utsendinger til kongressen, godtfolk.

På vegne av Sametinget i Norge takker jeg for innbydelsen til denne historiske kongress, der de russiske samers framtidige politiske organisering er tema. For oss vil det være interessant å se hvilke løsninger dere velger i dette viktige spørsmålet.

Vi har mottatt invitasjonen fra dere med stor glede og vi kommer hit med de beste intensjoner, men også med en god porsjon nysgjerrighet. Vi tar til etterretning at vi er gjester i et naboland og vi legger vekt på at vi ikke er her for å fortelle dere hvordan samarbeidet mellom samer og andre myndigheter skal organiseres. Men, innbydelsen fra dere gir meg anledning til å informere kort om måten vi har bygd opp vårt parlamentariske system og hvordan dette har fungert i vårt forhold til norske myndigheter.

Det norske Sametinget ble etablert i 1989. Ved dette valget ble 39 delegater fra 13 valgdistrikt som omfatter hele Norge valgt. I valget deltok samiske organisasjoner og ordinære politiske partier. Valget skjedde ved direktevalg blant samer som er registrert i et samisk valgmanntall.

Sametinget er etablert med bakgrunn i et tillegg til den norske grunnlov, som pålegger de norske myndigheter å legge forholdene til rette slik at samene kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsforhold. Den 9. oktober 1989 ble det første Sameting offisielt åpnet av Kong Olav den 5.

I dag har vi sameting i Finland, Sverige og Norge. Sametingene er organisert noe forskjellig i de enkelte land, men de har det til felles at representantene velges ved direkte valg. Vårt mål er å representere det samiske folk etter de beste demokratiske prinsipper.

Selv om Sametinget i Norge kom etter sterke krav fra samisk hold, kan det konstateres at også norske myndigheter hadde kommet til den erkjennelse på den tid Sametinget ble etablert, at man hadde behov for et representativt politisk organ for det samiske folk. Etableringen av Sametinget innebar også at man etablerte et politisk system og en arena der norske og samiske myndigheter kunne løse politiske spørsmål.




Oppdatert 17.12.2008
Publisert av: Liv Inger Somby