Øystein Nilsen er bonde og lokalhistoriker fra Varangerfjorden, og viste i sin presentasjon gammelt billedmateriale fra Varangerfjorden samt et kart over fiskeplasser eller mea. Referatet under er knyttet til billedmaterialet, som her er delt i tre deler, med henvisning til hvilket nummer i rekkefølgen bildet har. Klikk på lenkene for å se billedmaterialet. Temaet for foredraget var tradisjonell bruk av Varangerfjorden.

mellomrom

Billedmateriale del 1

Bilde 3: Menn og kvinner i fjæra i Varanger, slutten av 1800-tallet (?)

Som bildet viser var det slik at kvinner som menn rodde på Varangerfjorden.

Bilde 4: Kart over fiskeplasser og vinter, sommer og helårsboplasser i Varangerfjorden fra 1800-tallet

Orientering etter stedsnavn har vært viktig for sjøsamene, som har overlevert disse gjennom generasjoner. Stedsnavn finnes også på sjøen. På kartet ses en oversikt over vinter, sommer og helårsboplasser fra 1800-tallet. Helt opp til 1940 var disse boplassene i bruk, da Arne Store var den siste som gjorde denne flyttingen. Fiskeplassene var knyttet til disse boplassene, og det var helt viktig å ha kjennskap og nøyaktig kunnskap om fiskeplassene for å bevege seg på fjorden og finne de beste fiskeplassene.

I dag har ekkoloddet tatt over, og med den forsvinner kunnskapen som det er opp til fiskerne å overbringe videre. Denne kunnskapen er fremdeles nyttig til å vite hvor omtrent i fjorden du er, noe ekkoloddet ikke kan fortelle deg. I andre tilfeller når isen fryser over fjorden som den gjorde på begynnelsen av 1900-tallet, er det greit å vite meene for å vite hvor fisken står under isen.

Bilde 5: utpå 1900-tallet

På denne tida var storfisket var begynt ute på havet, effektivitet og det å tjene penger ble viktigere. Norske kjøpmenn og nordlandsbåter tok over småskalafisket som hadde vært tidligere, og kvinner og menn deltok i fiskeriene i sesongen og forsvant hjem til gården når de ikke deltok i fisket.

Bilde 6

Båttypen som ble brukt ble kalt for báska.

Bilde 8

Kvinnene i fiskeriene var med på å lage liner og annet, og tok vare på alt av fisken. Den ble blant annet hengt på hjell, og hodene på stativ (bilde 10-12).

Billedmateriale del 2 

Bilde 5 del 2

I 1947 var det slutt med dampbåtanløp til fjorden.

Bilde 1 del 2

Det var mulighet å levere fisken lokalt, noe som gjorde hjemmefisket en god inntektskilde. Hjemmefiske er viktig den dag i dag, både på grunn av tradisjoner og for at man har et stort matauk her. Det er nært til fiskefeltet slik at man kan bruke åpne båter til feltet. Tilgang på matauk er så viktig at dette må bevares for ettertiden.

mellomrom

Billedmateriale del 3

Bilde 1 del 3

 I 1979 var det omkring 130 fiskere her som hadde fiske og andre yrker som levevei, da ble trebåter og åpne plastbåter brukt.

Bilde 2 del 3

I dag preges bildet av en sjårkflåte som driver inne i fjorden og i Kiberg.

Bilde 4 del 3

 I dag er krabben en velsignelse siden det er så knapt med ressurser her.

Til slutt tok Nilsen opp framtida for fjorden, og rollen som ny teknologi spiller. Her pekte Nilsen på at veien til fremtida finnes i fortida, som et ordtak som sier. Kombinasjonen mellom fjellet og sjø har alltid vært viktig i Varangerfjorden, og våre fiskere har et like sterkt forhold til fjellet som til sjøen. Kombinasjonen mellom forskere, byråkrater og politikeres visjoner, er kanskje det beste mente Nilsen.